Innledning

En kasino-dealer skal aldri skille seg ut. Og gjør de det, er det sjelden av god grunn.

Når dealere gjør jobben sin ordentlig, inngår de praktisk talt som en del av møblementet – på kyndig vis stokker de kort, deler ut sjetonger og holder spillet gående tilnærmet ubemerket.

For spillerne kan det være enkelt å sette dem i samme bås som servitører og dørmenn; kun en annen tjener som bidrar til en fullverdig opplevelse. Kanskje har du tenkt det samme hvis du noen gang har spilt på et kasino.

Men i det øyeblikket noe går galt – enten det gjelder et kort som lander dårlig, en feilaktig utbetaling eller treg utdeling, så står plutselig dealeren der med et bord fullt av rasende spillere som er villige til å gjøre alt for å poengtere feilen.

Men i det øyeblikket noe går galt – enten det gjelder et kort som lander dårlig, en feilaktig utbetaling eller treg utdeling, så står plutselig dealeren der med et bord fullt av rasende spillere som er villige til å gjøre alt for å poengtere feilen.

Faktisk mye vanskeligere enn du tror. For å være ærlig tror jeg du vil bli sjokkert over hvor flinke dealere faktisk må være før de i det hele tatt får muligheten til å stå bak det bordet i første omgang. For å finne ut hva som kreves, snakket vi med tre profesjonelle dealere, Marc Shumsker, Matt Costa og Susan Wheatley, og de fortalte oss om sine erfaringer som samlet utgjør flere tiår.

Veien til Kasinoet begynner i klasserommet.

Du trenger ikke en universitetsutdannelse for å bli en kasino-dealer, men de som ser for seg en enkel overgang fra ukentlige pokerkvelder til en glitrende tilværelse i et kasino vil få seg en ubehagelig overraskelse.

Det finnes ikke feilmarginer i et kasino. En feilaktig utdeling kan utgjøre forskjellen mellom at en kunde vinner en formue eller taper alt. Innsatsen er høy, juksing er utbredt og spillerne utålmodige.

Enhver som håper på en jobb på gulvet må forvente 80–100 timers klasseromsopplæring for å mestre kun ett spill (vanligvis blackjack) – og dette vil kun gi dem muligheten til å delta på opptaksprøven.

I løpet av de ti årene jeg har drevet med opplæring har jeg krevd minst 80 til 100 timer med klasseromsopplæring, og jeg forventer at studentene legger inn minst like mye tid på å øve hjemme. Jeg underviser i "små skritt", først når du har mestret ett steg kan du gå videre til det neste. Tenk på utbetalingene i blackjack når du går og legger deg, og tell ned kortstokken når du våkner.

Dealere må kunne stokke, dele ut kort, beregne utbetalinger og sørge for at selv de merkeligste regler overholdes på en profesjonell måte – alt dette mens de holder spillet gående, holder utkikk etter juksemakere og beviser at de ikke jukser selv.

Og ja – de må også være vennlige og imøtekommende.

Til enhver tid må dealeren gjøre minst tre ting samtidig: dele ut, gi, flytte sjetonger, samle inn kort, følge med på spillernes håndsignaler og budgivning, samt beskytte spillet mot juksemakere.

Gevinstberegning: En matematisk test

Rask og nøyaktig beregning av hvem som får utbetalt hva ved slutten av hver hånd er en av de viktigste oppgavene dealeren har. Betaler du ut for lite får du sinte spillere. Betaler du ut for mye får du en sint sjef. Tar det for lang tid å beregne ender det opp med at alle blir utålmodige.

Trykk på startknappen og prøv selv. Du vil bli vist noen bud i et rulettspill, og jobben din er å beregne utbetalingene hvis det gitte nummeret kommer opp. Vi har gjort det enkelt ved å gi deg ulike svaralternativer!

×
Her finner du en kort oversikt over de viktigste budene og tilhørende utbetalinger. Gjør deg kjent med disse og vær klar til å tenke kjapt!
Du har det!

Beregn utbetalinger

Velg den riktige utbetalingen for budet som vises. Klikk her for en påminnelse om oddsen.

Øve, øve, øve!

Ta for eksempel den gjennomsnittlige 4 – 9 uker lange blackjack-klassen: De første ukene fokuserer vi på mekanikken rundt jobben som dealer. Studentene tilbringer hele dager der de kun lærer riktige stokketeknikker, hvordan telle sjetonger og grunnleggende prinsipper for å dele ut kort (pitche) mens de utvikler fingerferdighetene sine. Til slutt får dealerne opplæring i de grunnleggende reglene for spillet, innsamling av tapte bud og å forkaste brukte kort.

Du jobber med å memorere noen få ting om gangen, lære disse til de går av seg selv, la så disse ligge og gå videre til å memorere noen flere ting, hele tiden mens du forsøker å bli bedre.

Selv de mest grunnleggende tingene er vanskelige å lære, og tiden i klasserommet er ikke tilstrekkelig til å forberede deg på opptaksprøven.

Mange studenter forstår ikke at tiden i klasserommet ikke er tilstrekkelig forberedelse til en opptaksprøve. Uten å legge inn ekstra tid og innsats hjemme, kommer disse studentene garantert til å få problemer...

En ytterligere utfordring for profesjonelle kasino-dealere er at de må forholde seg til kameraene, dette krever unaturlige håndbevegelser som sliter på muskler som tidligere har blitt lite brukt. De må også lære å legge fra seg vaner som de fleste av oss gjør uten å tenke over det.

Susan Wheatley, en erfaren dealer og instruktør, deler noen få ferdigheter som må innarbeides som en naturlig del av dealerens oppførsel:

Vis alltid at hendene dine er tomme (vis både håndflaten og utsiden av hånden) hver gang du legger penger i drop-boksen – og hold deg aldri for munnen, selv ikke når du hoster (du kan jo gjemme en sjetong i munnen).

Ta aldri i mot noe fra eller gi noe rett i hånden til en spiller; penger må alltid legges på bordet først.

Gå" alltid gjennom spillet – du skal være hofte til hofte med spilleren du gir kort til. En dealer som gir den første personen et "hit"-kort må se personen som sitter på den andre siden av bordet, hvis ikke kan denne spilleren benytte sjansen til å legge til eller trekke fra på budet sitt.

Vend aldri ryggen til bordet uansett grunn – en dealer må alltid se rett frem selv i et "dead game" – og du må aldri legge armene i kors og gi inntrykk av at du kjeder deg.

I de senere ukene får studentene muligheten til å spille mot hverandre – en har rollen som dealer og den andre som spiller. Instruktørene ser på og korrigerer når nødvendig, men de gjør det aldri lett for studentene. Etterhvert som dealeren blir raskere, øker instruktørene presset ved å be studentene om å utfordre hverandre – de kan kaste seg ulovlig, legge til bud på ukorrekt måte eller bytte kort mens dealeren ikke ser på.

Når opptaksprøven nærmer seg introduseres det oftere uklare scenarier i spillet. Dette lærer dealere å håndtere vanskelige situasjoner og unormale bud samtidig som de må forholde seg rolige og bevare teknikken. Presset øker, og ferdighetene måles på tid.

Er du for treg når du deler ut vil du aldri nå frem til opptaksprøven.

Telle sjetonger: En test av visuell gjenkjennelse

Når du jobber som dealer på et profesjonelt nivå må du sørge for at alt forløper så glatt som mulig, med minimalt av forstyrrelser og forsinkelser. En erfaren veteran vet, ofte med kun et øyekast, hvor mye penger de håndterer. Prøv selv – hvor raskt kan du telle stablene med sjetonger og få spillet igang igjen.

×

Telle sjetonger

Opptaksprøvene er nådeløse

For å kvalifisere til en plass på de interne opptaksprøvene må studentene normalt være i stand til å stokke en sko med seks kortstokker på mindre enn to minutter. Dette holder ikke i et kasino – der får dealere kun ett minutt og ti sekunder. Stokker du for sakte får du en advarsel. Blir du ikke bedre blir du bedt om å gå.

Etter en ukes trening var jeg fortsatt bare nede i tre minutter. Det var ikke før i uke to eller tre at jeg kom ned i to minutter. Dealere får det til å se enkelt ut – men det er alt annet enn enkelt når det er nytt for deg.

Under en opptaksprøve testes alle ferdighetene til dealeren i sanntid.

De skaper utfordrende situasjoner, "prøver seg" slik spillere kan gjøre... og når opptaksprøven er over står dealeren ofte igjen svett og med nervene i høyspenn. Det er så mange detaljer at det nesten er umulig for en student å unngå konstante korrigeringer. De få dealerne som gjør alt rett roses heller ikke – dommerne sitter kun og ser på, og venter på feil.

Består du en intern opptaksprøve får du et sertifikat. Men den virkelige utfordringen venter fortsatt: Et prøvespill i et kasino med virkelige spillere, ekte penger og en ordentlig jobb som står på spill.

Den første opptaksprøven min på et kasino er en tåke - jeg var så nervøs at jeg ikke kunne huske den da jeg gikk der ifra. Den besto av to økter, hver på syv minutter, på to forskjellige blackjack-bord i et virkelig kasino på en travel fredagskveld. Fordi du behandler ekte penger under opptaksprøven, får det også virkelige konsekvenser hvis du gjør feil. Kanskje vil ikke kasinoet ansette deg, eller spillerne kan bli sinte – og det er din feil.

Dealere som prøvespiller for en kasinojobb testes i et antall spill som bestemmes av kasinosjefen. Noen ganger, men ikke alltid, får dealeren vite hva spillene er på forhånd. $2-$5 No-Limit Texas Hold'em, $4-$8 Limit Omaha 8 or better, og $1-$5 Seven Card Stud er kun et lite utvalg av eksempler – men vanligvis velges de fra de mest populære spillene i kasinoet.

Kasinosjefen vurderer dealeren ut ifra hvordan kandidaten leder spillet, personlighet, fremtreden og profesjonalitet – i tillegg til andre kriterier de måtte velge.

Jeg måtte gå inn i et rom med 25 eller flere potensielle dealere, og til min overraskelse skrudde de på musikken og så fikk de alle til å gjøre "buggi buggi". Deretter spilte vi et spill hvor de gav hver av oss en liste med 20 ting, som for eksempel "finn en i gruppen som kan snakke som Donald Duck" eller "finn noen som er fra Midtvesten" – og vi hadde 20 minutter på oss. Hvis du var redd for å snakke med folk, fikk du ikke jobben. Personlighet spiller en svært viktig rolle.

Nyopplærte konkurrerer ofte mot andre erfarne dealere. I de fleste tilfeller, hvis kasinoet ansetter eksterne kandidater, tar de normalt langt færre enn halvparten av kandidatene som deltar på opptaksprøven.

Noen ganger, hvis dealeren ikke består opptaksprøven, men likevel ser ut til å være en person kasinoet ønsker å ansette, kan de tilby kandidaten en jobb i pokerrommet som ikke er en dealer-jobb.

Det er også et element “hvem du kjenner” – men som oftest handler det mest om hvem du er.

Oppdage vinnere: En test av hurtighet og hukommelse

Tror du at du kan poker? Hvor raskt kan du oppdage en vinnerhånd? Ved kasinobordet forventer spillerne en nærmest umiddelbar beslutning når kortene vises, og hvis du roper ut feil vinner, blir det virkelig problemer. Prøv selv – og for å gjøre det enkelt har vi kun gitt deg to hender!

×

Oppdag vinneren

Har du det som trengs?

Jeg husker fortsatt den første dagen jeg var dealer i poker. Ved bordet mitt var den en spiller fra et annet pokerrom som klaget på at de kun hadde 20 minutter til å spille. Han hadde akkurat avsluttet skiftet sitt som dealer – og siden jeg visste at jeg ikke var like rask som andre dealere spurte jeg om han kunne ta rollen som dealer – jeg tenkte han ville sette pris på muligheten til å sette fart på tingene.

Han bare stirret på meg om mumlet at han "kom f-n meg ikke hit for å jobbe", tok med seg sjablongene og sa til ledelsen på vei ut at "den idioten der borte er håpløs. Skal han liksom være en poker dealer?” Senere ble jeg tilsnakket av ledelsen.

Det tar årevis med regelmessig erfaring som dealer før du lærer alt du trenger der ute. Det er umulig å lære det i et klasserom.

Som dealer, instruktør og ansetter av hundrevis av dealere, har Marc Shumsker et unikt innsyn i hvilken type person som klarer seg best som dealer. Noe faktorer som vurderes hver eneste gang er:

  • Teknikk – Viser du frem kort under utdeling, betaler noen feil beløp eller har en dårlig pitch er alle eksempler som kan koste en dealer jobben umiddelbart. Fingerferdighet er avgjørende; spillere hater å vente på dealere som er trege til å dele ut.
  • Prosedyre – Kan de reglene og kan de holde følge med spillet? Har de mattekunnskapene som trengs?
  • Innstilling og personlighet – Er de profesjonelle og gjestfrie? Smiler, kommuniserer og samhandler de med spillerne på en passende måte – selv etter å ha gjort feil? Og hvordan forholder de seg til kollegene? Væremåte spiller en viktig rolle.
  • Evnen til å følge instruksjoner – I virkeligheten er det slik at prosedyrer nesten aldri er identiske fra et kasino til et annet. Det du lærte i klasserommet er ikke nødvendigvis måten kasinoet drives på; hvis du ikke kan læres opp vil du umiddelbart diskvalifiseres.
  • Evnen til å ta kritikk – Å gjøre feil er en del av jobben, og spillerne roper det ofte høyt – frekt, og rett i ansiktet til dealeren.

Dealere på toppnivå kan holde et høyt tempo på spillet, og dette krever sterke reflekser både mentalt og fysisk. Det er viktig å beholde vettet for å kunne opprettholde underholdningsfaktoren og holde tritt med hva spillerne sier til deg.
Spillere på toppnivå legger igjen problemene hjemme. De smiler og ønsker hver kunde velkommen, og takker dem for spillet når de er ferdige. De sørger for at spillet er underholdende og morsomt, samtidig som de opprettholder sikkerheten i spillet og varsler ledelsen om berusede eller for unge spillere. Dealere på toppnivå har et rent og godt lest spill, og de jobber "til kameraene."

En dealer må være perfeksjonist, de er ansvarlige for alt som skjer ved deres bord – men når det oppstår feil, og det vil det, må de også vite når det er på tide å tilkalle en leder.

Feil er en del av jobben – jeg gjør fortsatt feil hver dag, og det har jeg alltid gjort. Det viktigste jeg vil si til en ny dealer er at du aldri må fikse dine egne feil. Mer enn noe annet er dette en grunn til å få sparken.

I korte trekk, hadde Marc dette å si:

Jobben kan slite på deg. Bransjen […] sliter ut folk over tid. Det er vanlig at en erfaren dealer blir lei av det hele, og når de klager til andre i teamet kan det trekke hele teamet ned.

Så – hva er en god dealer? Talentfulle dealere som følger prosedyrer og som oppfører seg på en passende måte, som har karisma, som er motiverende for andre dealere å se opp til og som løfter stemningen i en hel eiendom.

Dealere må også være forberedt på realitetene i jobben

Å jobbe som en dealer innebærer lange dager på bena, mye overtid og jobbing i ferier og helger, selv når dette ikke er et vanlig skift. Kasinomiljøer er ofte fylt av passiv røyk, og i noen kasinoer kan dealere bli bedt om å kle seg på en spesiell måte (for eksempel lettkledd i “party-hjørnet”).

Jeg kjenner en dealer som fikk sparken umiddelbart etter at hun viftet bort røyk fra ansiktet. Kunden har rett til å røyke, og en gang hadde jeg et bord fullt av røykere som overhodet ikke tok hensyn til at jeg var gravid i åttende måned.

Jobben til en dealer endrer og utvikler seg stadig, de må alltid være villige til å lære nye spill og tilpasse seg nye regler, opprettholde standardene som er satt av WSOP og andre viktige kasinoer.

Teknologien er også i stadig utvikling, fra introduksjonen av stokkemaskiner til å lære spillerovervåkningssystemet "Bravo", legge inn stoler og holde systemet oppdatert samtidig som en også tar seg av de vanlige oppgavene til en dealer.

En av de mest uventede utfordringene er det moralske dilemmaet ved å ta penger fra spillere – selv når du vet at de ikke har råd til det. Og så er det utfordringen ved å forholde seg til spillerne.

Spillerne får en følelse av at de har rett til å kritisere og nedverdige dealere, som om de var av en lavere standard. En dag på jobb kan være mentalt krevende.
Å jobbe som dealer minner ofte MYE om å sitte barnevakt. Noen spillere kan være besatt av å ha kontrollen og forsøke å styre hele spillet, andre vil fortelle dealeren at de har gjort feil når noe har gått galt slik at dealeren må stoppe for å bevise at alt er korrekt istedenfor å kunne fortsette spillet.
Det oppstår ofte uoverensstemmelser mellom spillere, og dealeren må få dem til å roe seg ned. “OK alle sammen, skal vi spille kort” er et vanlig uttrykk for dealere i pokerrommet.
Spillere glemmer noen ganger at dealere er mennesker på jobb, de er der for å livnære seg.
Det hender at spillere blir kastet ut for (mishandling), men dealeren risikerer jobben hvis de tar igjen. Eiendommen må være forsiktig med hvem de kaster ut også, de vet aldri hvem som har de dypeste lommene.

Det er dette menneskelige elementet som gjør jobben virkelig interessant – for uansett hvor god opplæring du har så er det ingenting som kan forberede de på de ville situasjonene du møter på gulvet.

Tilståelser fra en kasinodealer

Vi har samlet noen få historier fra dealere som vi håper vil more deg – fra den velkjente, fornærmende spilleren til kunder som dør ved bordet.

Ved craps-brodet en kveld var det en herremann, shooteren, som kastet terningene og sa, “I DAG ER DET MIN TUR!” Andre gang han kastet ropte han, “I DAG ER DET MIN TUR!” Ved det sjette kastet så kastet han terningene og skulle til å rope igjen, men falt istedet bakover. Det var ganske morsomt akkurat da – helt til vi forsto at han var død.
En annen kveld mens jeg jobbet på pokerbordet, la en kunde inn budet sitt og falt så sammen på gulvet. Mens sikkerhetsfolk og helsepersonell jobbet med han, tilkalte lederen på gulvet mannens kone som satt og spilte på spilleautomater. Når hun så mannen sin liggende på gulvet, spurte hun om det var hans sjetonger og om de fortsatt var med i spillet. Det var de, så hun satte seg ned og fortsatte med å vinne potten.

“TV-dekning av spillere som blir gale når de vinner hundretusenvis av dollar har ført til en epidemi av pokerspillere som oppfører seg som om de har vunnet i lotto når de vinner en pott på $200. Jeg hadde en spiller i en turnering som fikk kortet sitt, ropte "WOO" tre ganger, løp hele veien ti kassereren som ved en eksplosjon, løp tilbake til bordet igjen og ropte "WOO" to ganger til.

Alt dette fordi han vant en hånd i en turnering der det gjensto to bord, og hvor kun syv personer fikk betalt og førsteplassen var verdt $1800. Han ble tatt til siden og måtte stå over noen hender.
En gang hadde jeg en spiller som satte seg ned ved bordet mitt og kjøpte seg inn for 2000 dollar. Jeg gikk gjennom de vanlige høflighetene, “Hvordan går det?” “Hvordan har kvelden gått så langt?” – men jeg fikk ikke noe svar i det hele tatt. Jeg brydde meg ikke om det. Spilleren var ikke heldig med kortene – og etter å ha tapt ti hender på rad, verdt 200 hver, så han på meg og sa "F-n ta deg!"
Jeg tilkalte lederen min umiddelbart. Spillerens forklaring var at jeg var “et stort, uvennlig troll.” Kortene var ikke til hans fordel, men han følte seg berettiget til å legge skylden på den eneste andre personen i nærheten – dealeren.
En av mine ansatte var dealer ved et bord hvor en spiller hadde bestilt te fra servitøren. Når den kom, to han noen pakker med kjeks, smulte dem opp og helte smulene i teen. Han brukte lokket fra kjekspakken som en skje og spise kjeksen med mye søl. To spillere ble så frastøtt at de forlot bordet.
Det var fredag kveld og jeg jobbet ved et fullt blackjack-bord da en mann åpnet jakken sin noe og avslørte en middels stor slange som var snodd rundt halsen hans. Jeg spurte han om den var ekte – og før han fikk svart hadde hodet flyttet seg og stirret nå rett på meg! Jeg kunne ikke forlate bordet mitt, så jeg tok et skritt tilbake og tilkalte lederen på gulvet (med ganske høy stemme). Han ble bedt om å gå.
Jeg måtte gå igjennom en episode i overvåkningsrommet der en spiller kastet kortene ved å legge dem under dealer-knappen lenge før det var hans tur og forlot så bordet. Spilleren ved siden av plukket opp kortene, blandet dem med sine egne og valgte ut en bedre hånd. Dealeren var en nybegynner og gikk glipp av det hele. Spilleren som jukset fortsatte å spille hånden, og tapte likevel!
Når juksemakeren hadde gått, fortalte en annen spiller ved bordet hva han hadde sett. Dealeren var så redd for å skape problemer for seg selv at han ikke tilkalte lederen – så vidt jeg vet jobber ikke dealeren i bransjen lenger.
Jeg var dealer i blackjack og to menn satt og drakk øl. En av mennene fikk den andre til å le, og det resulterte i at han spyttet øl over hele meg. De ble sparket ut. En annen gang jeg var dealer i blackjack ved et røykfritt bord, fortalte jeg en ung mann at han ikke hadde lov til å røyke ved mitt bord. Han knipset sigaretten bakover, inn i munnen, mens den fortsatt var tent. Han ble også sparket ut.

Det er ikke bare lek og moro – men det er en fantastisk jobb

Disse historiene er kun en dråpe i havet – de merkelige tingene dealere ser og opplever i løpet av karrièren kunne fylt et helt bibliotek.

Men selv om jobben kan være krevende og spillerne uregjerlige, kommer jobben som dealer med en betydelig lønn og gir deg muligheten til å spille kort som levebrød. De som er heldige nok til å komme seg dit, ville ikke byttet det med noe annet.

Du slutter ikke i denne jobben. Å flytte til Vegas åpnet øynene mine – da New York New York først åpnet, gikk mer enn en million mennesker gjennom dørene i løpet av en uke. Jeg elsket å jobbe der.
Spurte jeg folk hvor de kom fra, fikk jeg svar som England, Frankrike, Kina, og hver eneste av de amerikanske statene. Jeg var dealer for kjendiser… jobbet i rom hvor budgrensen lå høyt og i rom hvor innsatsen var lavere. Alt var bare moro.
Jeg spilte bordspill med faren min under oppveksten, og jeg hadde mye erfaring med å spille kasino-poker. Jeg overbeviste meg selv om at jeg ville elske det. Jeg hadde rett og vel så det, og jeg elsker det fortsatt den dag i dag.

Og for de spillerne som leser dette – jeg håper jeg har gitt dere et lite innsyn i hvor krevende det er å jobbe som dealer og hvor dyktige de er. De fortjener mer anerkjennelse en de fleste gir dem.

Så neste gang du befinner deg ved et bord, husk å tipse dealeren – de har helt klart fortjent det.

Og husk, prøv å spille pent!