Fotball

Den gangen ballen var rund (og Sverige slo Norge)

mars 25, 2019

Med et norsk landslag som lenge har gitt folket fotball-depresjon er det på sin side og fortelle historien om den gangen det tok 10 år før vi vant en landskamp! Det var riktinok i pioneer-tiden, men om vi tar lærdom av historien – så har den gitt oss særnorske emneknagger som dugnadsånd, samhold og norsk spille-stil. Og, om historien skulle gjenta seg så er det norske internasjonale fotball-suksesser «rett rundt hjørnet.»

Men, aner vi et lite lys i tunnelen? Norge under Lars Lagerbäcks ledelse har prestert sterkere kamp for kamp, og selv om vi ikke fikk tellende pinner på tabellen i kampen mot Spania var det flere positive signaler å ta med seg videre. i denne artikkelen skal vi fortelle mer om fotball-historien mellom Norge og Sverige. Helt tilbake i 1908 spilte begge landslagene sin første offisielle kamp mot hverandre. Historien fra 1908 er en god historie og ta med seg inn i vårfine dager.

Her finner du Unibets odds på tirsdagens landskamp mellom Norge og Sverige.

Når man skal skrive fotball-historisk artikkel fra «oldtidens» Norge så er det viktig og huske på at det var enorme forskjeller for 110 år siden; enten fra bygd til by; fra klubber på landet til klubber i byen; selv fra land til land – det man hadde til felles var fotball-sparkingen, og den samlet «folket».

I Norge var det blitt spilt fotball siden midten på 1880-tallet; de eldste klubbene var stiftet av ungdom i tenårene på 1890-tallet, og Norges Fotballforbund ble stablet på beina i 1902. Legg til at på politiske kartet så var vi fortsatt knyttet til Sverige – unionsoppløsningen skjedde først i 1905 – og det var i årene etter dette at det ble fart på debatten om landskamper.

Hovedstadsklubben Mercantile var blitt Norgesmestere i 1907 så det var naturlig at klubben dannet ryggraden i den første landslagstroppen. Klubbens spillere trente et par ganger i uken på «Siberies», en grusflekk ved Frogner, og en god gammel vandre-historie forteller om dagen da visepresidenten i N.F.F. J.O. Jordell ble observert løpende i retning Mercan-gutta med et brev svaiende i hånden.

Brevet var fra det svenske fotballforbundet som inviterte Norge til å spille landskamp i Göteborg. De ikke helt så tydelige linjene på telegrammet ble studert av alle på grusbanen, men det var en ting de ikke helt forstod. Det stod vitterlig at kampen skulle spilles på «sandolan». Hva i all verden kunne det være? Ingen hadde hørt om den banen, eller stadionen. Noen av spillerne begynte å få betenkeligheter med drømmereisen; det var jo  bare gått noen få år siden unionsoppløsningen. Kanskje «sandolan» var noe man ikke slapp ut av etter 2 x 45 minutter?

Men, man kom til hektene, og et lyst og klokt hode fant ut at det måtte være en skrive-feil – «o» i sandolan skulle være en «p» – og ordet skulle være «sandplan» – altså «grusbane», og det var jo noe de norske gutta var vant med!

Landskampen mot Søta Bror i 1908 ble den første for både Norge og Sverige, og 3,000 tilskuere omkranset sandplanen i Göteborg. Det tok lang tid før nervene slapp i begge leire; Norge tok tidlig ledesen – og Sverige bommet innledningsvis på to straffespark. Etterhvert ble det en voldsom svensk dominans. Vertene ledet 5-2 ved pause, og vant til slutt 11-3.

Det svenske publikummet var veldig usportslig og hånlo av det norske laget underveis i annen omgang. Norges taktikk var langpasninger, mens svenskene satset, og lyktes, med sitt kort-pasningsspill. Det hører med til historien fra 1908 at Norge tok avspark i første omgang og gikk rett i angrep og scoret ved Minotti Bøhn. Skal man tolke kampreportasjer må målet ha kommet innen 30 sekunder, men siden ingen «tok offisiell tid» står målet nedtegnet som «i løpet av de første minuttene.»

I boken «På tokt med Norges landslag» (fra 1951) skrev Mercantile-spilleren, Hans Endrerud, følgende skildring fra «avsparket» og det senasjonelle målet:
– Som senterløpet fikk jeg æren av å gi ballen det første «kick» i norsk landslagsfotballs historie. Og de sekundene som fulgte, kommer jeg til å huske til mine dagers ende. Jeg spilte ballen til min gode venn, Minotti Bøhn, på indre venstre. Han gjorde et par tripp, og svenskene var tydelig i villrede om hva han hadde i sinne. Et øyeblikk etter øyner han en liten åpning i det svenske forsvaret, og som et forsinket lyn skar han igjennom. Den svenske keeperen stormet ut – en liten pole over hodet hans og vips – ballen i nettet.

Det stygge nederlaget betød at fotballforbundet droppet tanken om et norsk landslag i Sommer-OL 1908. I stedet la man en strategisk langtidsplan ved å invitere engelske, skotske og danske lag til kamper på norsk jord, og en rekke engelskmenn ble ansatt som trenere rundt om i landet. Man ville bli god på fotball, men innså at det ikke var noen snarvei til endemålet.

I 1910 spilte vi vår første landskamp på hjemmebane, på Gamle Frogner – Sverige var motstander og kampen ble overvært av Statsråd Bull og den svenske ministeren Baron Falkenberg. Et artig poeng fra denne kampen var det at Sverige stilte i røde trøyer og sorte shortser, mens de norske spillerne så knasende flotte ut i sine lyseblå drakter som hadde Norges riksvåpen brodert på venstre brystlomme. Buksene var hvite.

I 1912 ble Sommer OL avviklet i Stockholm (illustrasjonsbildet av den norske OL-troppen i fotball), og der var fotball-landslaget vårt representert. Skjønt oppladningen var ikke helt bra med store nederlag mot utenlandske klubblag, og 0-6 i generalprøven mot Ungarn gav hoderistninger. Danmark ble første motstander, og danskene var regnet som Europas ‘nest beste’ landslag (etter England). Kampene i 1912 ble spilt på gress, og Norge ble feid av banen med 0-7. Selv et hederlig 0-1 for Østerrike noen dager senere kunne ikke redde den norske OL-æren.

Men, fremgangene ble mer synlige, og etter at Sverige slo oss på Gamle Bislett (den eneste kampen som ble spilt her) i 1913, så skrev den kjente sportsjournalisten Per Chr. Amderson at «1913 var det beste norske fotball-året hittil, foruten landslagets resultater hadde Odd fra Skien banket gjestende lag fra England og Danmark.»

Men, tilbake til sandkassa i Göteborg i Norge. Her er kampfaktaen fra den gangen ballen fortsatt var rund.

Landskamp 1, 12. juli, 1908, i Göteborg (Sverige).
Sverige – Norge 11-3 (5-2).

3,000 tilskuere på Idrottsplatsen på Tegelbruksängen.
Dommer: Charles Smith (England).
Sverige (2-3-5): Ove Erickson (IFK Göteborg), Theodor Malm (AIK Solna), Nils Andersson (IFK Göteborg), Sven Olsson (Örgryte), Hans Lindman (IFK Uppsala), Thor Ericsson (Örgryte), Erik Bergström (Örgryte), Erik Börjesson (IFK Göteborg), Karl Gustafsson (IFK Köping), Karl Ansén (AIK Solna), Gustav Bergström (Örgryte).
Norges (2-3-5): Sverre Lie (Mercantile), Macken Widerøe Aas (Mercantile), Wilhelm Brekke (Mercantile), Harald Johansen (Mercantile), Poul Houman (Mercantile), Arvid Arisholm (Mercantile), Fridthjof Skonnord (Gjøvik/Lyn), Victor Nysted (Lyn), Hans Endrerud (Mercantile), Norman "Minotti" Bøhn (Mercantile), Trygve Gran (Mercantile).
Målene: 0-1 Bøhn (1), 1-1 Gustafsson (14), 2-1 Börjesson (24), 3-1 Bergström (27), 4-1 Bergström (29), 5-1 Bergström (44), 5-2 Endrerud (45), 6-2 Börjeson (60), 7-2 Lindman (62), 7-3 Bøhn (66), 8-3 Börjesson (75), 9-3 Gustafsson (79), 10-3 Börjesson (86), 11-3 Bergström (89).

Lykke til med oddsinnsatsene!